Mennesker med demens har mye større problemer med å lære seg å bruke teknologi enn yngre. Korttidshukommelsen er dårlig, de har ofte brukt lite teknologi tidligere, og motivasjon og evnen til å prøve noe nytt er gjerne lav. Problemene blir større etter hvert som demenssykdommen skrider frem. Det er derfor gunstig at eldre med hukommelsesvansker starter med å bruke teknologi som en hjelp i dagliglivet så tidlig som mulig. Kanskje kan de klare å bruke en del teknologi tidlig i sykdomsforløpet, men man må forenkle bruken eller fjerne det de eventuelt får problemer med, etter hvert. Kanskje kan de klare å bruke en del teknologi tidlig i sykdomsforløpet, men man må forenkle bruken eller fjerne det de eventuelt får problemer med, etter hvert.

Det blir enda viktigere å kompensere for redusert syn og hørsel for eldre mennesker. Dessuten har eldre gjerne problemer med bevegelse og falltendens. Mennesker med demens trenger ofte løsninger som går på sikkerhet. Det gjelder for eksempel i forbindelse med bruk av elektrisitet og forebygging og varsling av brann. Det gjelder også sikkerhet med tanke på kriminelle handlinger som tyverier. Følgende vil øke sikkerheten både ute og inne: GPS-sporing når de er ute alene, mulighet for kommunikasjon og mulighet for å trykke på en alarmknapp ved behov for hjelp.

Et hjem hos eldre mennesker bærer preg av et langt liv, er knyttet til minner og opplevelser og skaper hjemmefølelse og trygghet. Man bør være forsiktig med å gjøre store endringer i en annen persons hjem. Det er viktig å gjøre seg kjent med hans/hennes hverdag og rutiner og gjøre endringer gradvis over tid. Ved forslag om og uttesting av nye løsninger er det også viktig å respektere hva beboeren selv syns om løsningene. Det gjelder både hvordan løsningene fungerer og økonomiske aspekter.

Det er et spesielt regelverk for bruk GPS eller annen varslings- og lokaliseringsteknologi for mennesker med demens i regi av kommunale helse- og omsorgstjenester. Bruk innen familien er ikke lovregulert. Hvis beboeren har samtykkekompetanse og samtykker i å bruke varslings- og lokaliseringsteknologi med informasjon til helse- og omsorgstjenesten, er alt greit.

Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom personen åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Har ikke beboeren samtykkekompetanse, må det treffes et vedtak for bruk av teknologi for lokalisering og varsling, når informasjon sendes til andre enn brukeren selv. Om en person har samtykkekompetanse eller ikke, avgjøres av «den som yter helsehjelp». For hjemmeboende eldre vil det gjerne si fastlegen. Før vedtak fattes, skal det legges vekt på om det er sannsynlig at beboeren ville gitt tillatelse til tiltaket.

Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse, skal være begrunnet og skriftlig. Den skal om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Hvis nære pårørende mangler, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell. Hvis beboeren motsetter seg tiltaket, skal det ikke gjennomføres. Mer informasjon om dette fins i Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6 a.

Det pågående nasjonale velferdsteknologiprogrammet skal bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen år 2020. Det skal gi mennesker med helseutfordringer trygghet til å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Velferdsteknologiske løsninger utvikles og prøver ut i 31 norske kommuner. Dette skal bidra til å skape gode modeller for innføring og bruk.

Helsedirektoratet har allerede anbefalt at digitale trygghetsalarmer tas i bruk i alle kommuner senest i 2018. I januar 2016 ble det anbefalt at følgende løsninger tas i bruk middelbart:

• Lokaliseringsteknologi (GPS)
• Elektronisk medisineringsstøtte (elektroniske medisindispensere)
• Elektroniske dørlåser for låser som benyttes av helse- og    sosialtjenesten

I løpet av 2016 vil det komme ytterligere anbefalinger til kommunene.

I det nasjonale velferdsteknologiprogrammet fins det kartleggingsverktøy for bruk av velferdsteknologi som er egnet for eldre mennesker og mennesker med demens. Det ligger på nettstedet til KS om Samveis, et veikart for tjenesteinnovasjon innen velferdsteknologi. Det består av fire moduler for å registrere diverse forhold rundt brukeren. I grove trekk er det personalia, bosituasjon, funksjonsproblemer, evt. diagnose, kontaktpersoner, fastlege/tilsynslege, hvilke hjelpebehov brukeren har for daglige aktiviteter, hvilke hjelpemidler som evt. allerede brukes, hvilke tiltak som kan være aktuelle og forhold rundt evt. bruk av GPS.

Den som anskaffer velferdsteknologi for en bruker med (hukommelsesproblemer/demens), får også ansvaret for at det fungerer, for å lære opp brukeren og for vedlikehold. Hvis kommunene skal ta i bruk teknologi i stor skala, er det behov for en organisering som kan sikre en faglig forsvarlig drift. Det som synes å være på trappene, er å etablere såkalte responssentre. Disse må ta ansvar for at teknologien fungerer og reagere på meldinger og alarmer. Responssentre bør sørge for heldøgns support til bruker, pårørende og medarbeidere.

Husbanken har ansvaret for tildeling av investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å øke antall plasser i sykehjem og omsorgsboliger, utbedre gamle og uegnede bygninger og lage fellesarealer nødvendig for å oppnå heldøgns tjeneste i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også brukes til å prosjektere og installere heis og sprinkleranlegg, samt ulike tiltak knyttet til velferdsteknologi i eksisterende bygningsmasse. Tilskuddet forutsetter universell utforming både i boliger og uteareal.

«Rom for trygghet og omsorg. Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem» er et hjelpemiddel for kommuner og andre aktører for å etablere gode løsninger. Investeringstilskuddet forutsetter at løsningene skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av vel­ferds­tek­no­logi. Dette skal konkretiseres i løpet av 2016.

Når det gjelder smarthusteknologi og brannsikkerhet, se temaet Smarthusteknologi på dette nettstedet.

For å kunne bo lengst mulig i eget hjem kan det være aktuelt for eldre med ombygging. Det kan også være aktuelt å flytte til en mer tilpasset bolig.
I brosjyren «Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter» beskrives muligheter for finansieringshjelp når det gjelder kjøp av eller utbedring av bolig. De fleste ordningene er økonomisk behovsprøvd. Det er imidlertid ikke tilskudd til utredning, prosjektering, tilstandsvurdering og heis i lavblokker. Disse tildeles direkte fra Husbanken etter bestemte kriterier.

Det fins også tilskudd til refinansiering av boliggjeld for de aller mest vanskeligstilte. Dette er særlig aktuelt der boligen er godt tilpasset et spesielt behov og hvor kommunen ut fra en helhetsvurdering mener at den beste løsningen er at brukeren får fortsette å bo i boligen.